Ataksi er et symptom, snarere enn en sykdom, som kan defineres som generell inkoordinering. Ved første øyekast kan ataksi se ut som muskelsvakhet. Imidlertid ligger problemet i det sensoriske nervesystemet. Motoriske nerver og pasientens styrke påvirkes ikke.
Hvordan ser ataksi ut?
Kunder beskriver ofte hunden sin som ser beruset ut. Tegn kan vises plutselig eller gradvis over tid.
Noen av de generelle symptomene på ataksi inkluderer:
- Vanling
- Lener seg, svaier eller faller over
- Gå i sirkler
- Dra føtter og snubler
- Stå med føttene bredt fra hverandre for balanse
- Redusert appetitt, kvalme eller oppkast
I noen tilfeller kan en hodetilt være tilstede. Unormale øyebevegelser kan også forekomme ved visse typer ataksi.
Enhver hund som viser tegn på ataksi bør undersøkes umiddelbart av en veterinær
Det finnes tre typer ataksi
1. Vestibulær ataksi
Det vestibulære systemet består av hjernestammen og det indre øret. Den er ansvarlig for å tolke hvordan hundens kropp er orientert i forhold til resten av verden, og deretter koordinere bevegelse som respons. Vestibulær ataksi gir klassisk hodetilt, selv om andre symptomer ofte også er tilstede.
Denne typen ataksi er videre klassifisert etter hvilken del av det vestibulære systemet som er involvert:
- Sentral vestibulær ataksi (hjernestammen er påvirket) – Disse hundene har vanligvis en endret mental tilstand (f.eks. døsighet). Vanlige eksempler inkluderer hjernesvulster, vaskulære ulykker, infeksjoner og toksisitet.
- Perifer vestibulær ataksi (det indre øret er påvirket) – Hunder kan ha hengende på den ene siden av ansiktet (Horners syndrom) hvis ansiktsnervene er påvirket. Eksempler inkluderer mellom- eller indre øreinfeksjoner og idiopatisk vestibulær sykdom, som vanligvis forekommer hos geriatriske hunder.
2. Cerebellar ataksi
Hjernen er den delen av hjernen som er ansvarlig for å koordinere finmotorikk. Hunder kan virke normale når de hviler, men skjelvinger oppstår når de reiser seg. Å gå avslører en unormal gangart med svært overdrevne skritt.
Det primære eksemplet er cerebellar hypoplasi, som er når lillehjernen ikke dannes ordentlig under fosterutviklingen. Dette kan være et resultat av eksponering for visse virus eller giftstoffer in utero, genetiske faktorer, eller noen ganger idiopatisk (som betyr at en forklaring ikke er funnet).
3. Proprioseptiv ataksi
Propriosepsjon er bevissthet om hvor hodet, kroppen og bena er i rommet. Den er avhengig av at meldinger fra sensoriske reseptorer i skjelettmuskulatur, sener og leddkapsler kan bevege seg langs ryggmargen. Proprioseptiv ataksi er forskjellig fra vestibulær og cerebellar ataksi fordi symptomene oppstår fra nakken og ned (hodet er ikke påvirket). Hunder kan dra med tærne og ikke skjønne når føttene deres er "knoket" over.
Proprioseptiv ataksi skyldes alltid ryggmargskompresjon eller skade, noe som påvirker hvordan sensorisk informasjon kan overføres. Eksempler inkluderer traumer, betennelse, nervedegenerasjon og svulster.
Hvilken type ataksi er det?
Nøye vurdering av hundens symptomer hjelper veterinæren din å finne ut hvilken type ataksi som påvirker dem. Å identifisere hvor problemet er lokalisert, begrenser mulige årsaker til hundens ataksi. Det hjelper også å bestemme hvilke diagnostiske tester som vil være mest nyttige, hvilke behandlinger som kan være nødvendig, og sannsynligheten for at hunden din blir fullstendig frisk.
Mulige årsaker | Vanlige symptomer | ||
Vestibular |
Sentral (hjernestamme) |
tumor slag eller hjerneblødning bakteriell, viral eller soppinfeksjon immunmediert stoffskifteforstyrrelser toksisitet tiaminmangel hypotyreose |
hodet vippet til siden lener, faller, ruller gå i sirkler unormale øyebevegelser tøsighet (sentral) Horners syndrom (perifert) |
Periferutstyr (indre øre) |
betennelse i det indre øret idiopatisk (ingen årsak funnet) hypotyreose |
||
Cerebellar |
cerebellar hypoplasia (vanligvis arvelig hos hunder) smittsom (f.eks. hundevalpe, Rocky Mountain Spotted Fever) degenerative sykdommer (f.eks. cerebellar abiotrofi) inflammatorisk (f.eks. GME) primær eller sekundær svulst traumatisk skade toksisitet |
overdrevne lembevegelser skjelvinger (hode, kropp, ben) bred stilling i bakbena |
|
Proprioseptiv |
skade på ryggmargen: traumatisk skade intervertebral skivesykdom (IVDD) degenerativ myelopati fibrocartilaginous emboli (FCE) tumor |
symptomer kun fra halsen og ned (hodet er ikke involvert) føtter krysser hverandre dra tær føtter "knoke" over |
GME: granulomatøs meningiencefalomyeolitt
Se også: Ataksi hos katter – definisjon, årsaker og behandling (veterinærens svar)
Hvordan finner veterinærer ut hva som forårsaker ataksi?
1. Ta en grundig historie:
- Oppstod hundens symptomer plutselig eller gradvis?
- Har hunden din fått en skade av noe slag?
- Hvilken(e) mat(er) spiser hunden din?
- Tar hunden din noen medisiner eller kosttilskudd?
- Er det en sjanse for at hunden din har havnet i søppelet eller andre mulige giftstoffer?
2. Observer hundens bevegelser
Det kan være nyttig hvis du kan ta med en video av hundens oppførsel hjemme, men det er ikke nødvendig.
3. Utfør en fullstendig undersøkelse
- Vanlig fysisk undersøkelse
- Neurologisk undersøkelse som vurderer spesifikke nervefunksjoner
4. Diagnostisk test
Avhengig av funnene deres, kan veterinæren anbefale noe av følgende:
- Blodarbeid og urinprøver
- Røntgenstråler (med eller uten kontrastfarge)
- Datatomografi (CT) skanning
- Magnetisk resonanstomografi (MRI) skanning
- Analyse av cerebrospinalvæske (CSF)
De kan også foreslå å henvise hunden din til en veterinærnevrolog. Det er viktig å innse at dette kan bety et betydelig økonomisk engasjement. Nevrologer bruker ofte avansert bildediagnostikk (CT, MR), som krever generell anestesi, og noen nevrologiske tilstander krever langtidsbehandling med dyre medisiner.
Hvordan behandles ataksi hos hunder?
Behandling av ataksi avhenger av hva som forårsaker symptomene. Noen tilstander, for eksempel idiopatisk vestibulær sykdom, krever ganske enkelt støttende behandling mens de venter på at symptomene skal løse seg. Dette kan innebære å holde hunden din begrenset til et trygt og komfortabelt sted, hjelpe dem å gå og bruke medisiner for å håndtere kvalme. Intravenøs (IV) væskebehandling er noen ganger nødvendig for å opprettholde hydrering og administrere medisiner hvis det ikke kan gis gjennom munnen.
Andre former for ataksi kan kreve sykehusopphold, operasjon eller medisinering. Behandlingen kan være kortvarig eller langsiktig, avhengig av tilstanden som behandles.
Noen tilstander kan ikke kureres, for eksempel cerebellar hypoplasi. Heldigvis er dette ikke en smertefull tilstand, og den har ikke en tendens til å bli verre over tid.
Vil hunden min komme seg etter ataksi?
Prognose avhenger av årsaken til ataksi og varierer mye. Noen hunder kan forventes å bli fullstendig friske. Andre kan dessverre ha langvarige symptomer, bukke under for sykdommen, eller livskvaliteten kan bli påvirket slik at human dødshjelp er det snilleste alternativet.
Veterinæren din vil kunne tilby mer spesifikke forventninger basert på hundens tilstand.